Noen ganger er det som om alle brikkene bare faller på plass for å så bli spredt ut over hele verden kun få minutter senere. Plutselig stemmer alt og ingenting og du vet ikke på hvilken side du står. Hører lydene så mye bedre enn før, din egen pust, grus under skoene dine, boblejakka som knitrer. Og du tar det selv i å prate ut i luften, for det kan jo faktisk hende det er noen som hører. Jeg vet ikke. Kanskje. Det er jo så mange som tror på det, at noen hører, stoler hundre prosent på denne noen, så hvorfor skal ikke jeg kunne gjøre det samme? Men å åpne hjertet mitt ble plutselig så vanskelig. Jeg vet ikke. Jeg bare får det ikke til, verken overfor noen eller noen vanlige folk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar