torsdag 1. september 2011

Brutte løfter

Det jeg som barn av en alkoholiker lærte om løfter, var at et løfte ikke er mer enn ett par tomme ord. Jeg har aldri sett et eneste løfte jeg har fått av pappa bli fulgt opp. I begynnelsen prøvde jeg, ironisk nok, å beskytte pappa. Jeg ville ikke at noen rundt oss skulle se hva han gjorde mot meg, og dermed bli sint på han. Derfor fant jeg på forklaringer på hvorfor det ble som det ble, både for å beskytte pappa og meg selv. Når det var en grunn til at ordene ikke ble til handling, var ikke sviket så tungt å bære. 

Men også barn av alkoholikere vokser opp. Og om jeg får si det selv, så vokste jeg opp til å bli en ganske intelligent ung dame. I tenårene skulle det derfor ikke mye til før jeg oppdaget pappas mønster når det gjaldt å bryte løfter. Han var så full av store ord, denne pappaen min. Bygde luftslott på luftslott, men det ble liksom aldri noe av. Og følelsen av mindreverd, sorg og sinne vokser seg bare større og større for hvert nye brutte løfte. 

Når jeg tok steget inn i de voksnes verden, var dette med brutte løfter noe jeg tok med meg. Siden jeg aldri hadde sett et løfte bli oppfylt, tror man på en måte det er det løfter er til for: nemlig å bli brutt. Jeg vet hvordan jeg reagerer på svik. Jeg vet hva som skjer når man ikke følger opp ord. Det er tungt, men jeg overlever alltid. Det er det som er trygt, så jeg fortsetter med dette dårlige mønsteret. Jeg bryter løfter overfor meg selv og andre. Starter å studere, men fullfører ikke. Takker ja til en jobb, men dukker aldri opp. Melder meg som blodgiver men skylder på sykdom så jeg skal slippe å dra. Igjen og igjen gjør jeg dette, og tyr alltid til løgn for å slippe unna. 

I senere tid har jeg erfart at å gi noen sitt ord er sterke greier. Spesielt i min tid i barnehage lærte jeg dette. Lover du noe til et barn, glemmer de det ikke. Jeg har blitt mer bevisst på akkurat dette, men likevel vet jeg at jeg på dette punktet har en vei å gå. Løfter kan nemlig også være knyttet til nærhet og tillitt, noe jeg ennå har store problemer med. Men det kan vi snakke mer om en annen gang.

1 kommentar:

  1. sv: Takk selv, for at du følger bloggen og for fine ord :-)

    SvarSlett